Mannen som elsket post

Nr jeg var ferdig med sortere post i postboksen bestod resten av arbeidsdagen av  sykle med post p Eik. Dette var noe som passet meg ganske bra siden jeg slapp forholde meg s mye til andre folk. Det var bare meg, sykkelen, musikk p rene og postkassene. Eller, i noen hus bodde det mennesker som levde av f post, og disse gikk stort sett alltid rundt og trippet mens de ventet p at postmannen skulle komme. Jeg husker srlig godt n mann som oppfrte seg om det var bde bursdag, julaften og 17. mai samtidig, hver gang han s meg. Man skulle kanskje tro at dette var noe jeg satte pris p, men jeg er ikke helt som alle andre, s jeg ble mer provosert enn glad.

Minst 9 av 10 dager kom han lpende mot meg p sin helt sregne mte, hvor han kombinerte hoppende glede og litt overvekt.  De f dagene han ikke kom og mtte meg var jeg sikker p at han l dd p kjkkengulvet sitt, og at noe grusomt hadde skjedd. Han latet bestandig som om det var helt tilfeldig at han var ute akkurat da, selv om jeg s han luske bak gardinene lenge fr jeg var fremme ved hans postkasse. Kona var like interessert som han, og hun stod alltid og heiet p han i et av vinduene.


Denne mannen bodde slik til at han hadde utsikt til den gata jeg syklet i fr jeg kom til han, og s fort han hrte lyden av postkasser som slo eller s sykkelen min mtte han enten ut med sppel eller plukke litt dde blader p en busk i hagen, og han s alltid like overrasket ut nr han s meg. Jo mer post han fikk jo gladere var han, og enkelte ganger var jeg overbevist om at hjertet hans kom til stoppe, bare av ren skjr glede. Srlig glad var han de dagene han bde fikk Donald blad, brev og pakker. Han ble alltid like forundret over hvor mye post han fikk, akkurat som om han ikke visste om alt han bestilte. 

 

De dagene han bare fikk n regning eller verst av alt, bare reklame, subbet han skuffet hjem igjen mens kona sto i vinduet og ristet oppgitt p hodet. Det er kanskje flt si, men jeg kjente en boblende glede de dagene jeg ikke hadde mye post til han, bare fordi jeg visste han ville reagere som han gjorde. Kanskje det var bra at jeg sluttet som postmann etterhvert...

Uansett grudde jeg meg alltid litt til levere post p denne adressen, mest fordi jeg ble tvunget til snakke med fremmede mennesker, uten  ha spesielt lyst til det. En liten periode gjorde jeg sport av prve levere posten lydlst og usynlig p stoppene fr dette huset, men jeg ga fort opp da han ALLTID s meg komme. Jeg skulle gjerne vrt flue p veggen hjemme hos dette ekteparet, for jeg er ganske sikker p at 95% av samtalene deres m ha dreid seg om enten pakker, brev eller postmannen. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor lange sndagene m ha fltes for dem...

Det var alt jeg rakk i dag, fortsettelse flger!

2 kommentarer

Tipper han n er ganske forbanna p lrdager ogs. Og tenk hvor ille det blir nr Posten gr over til levering annenhver dag!

For vrig liker jeg at mannen er likt kledd som deg :D

FGF: Huff ja! Jeg lurer flt p hvordan han fr dagene til g n. Samtidig blir det nok ekstra gy de dagene det kommer post n, for da fr han sikkert helt hinsides mye!! Haha, tenk den gleden ??

Skriv en ny kommentar