To ting som gjorde 17. mai litt kjip

Hadde egentlig tenkt til blogge om 17. mai litt fr, men s har det vrt s fint vr at jeg heller har villet ligge paddeflat ute i en solstol og bare nyte sommervarmen. 17. mai er en dag jeg bestandig har likt veldig godt, kanskje srlig de siste ti rene. Jeg gledet meg derfor ogs mye til dagen i r, og med unntak av to sm ting ble dagen ogs i r veldig fin. 

 

#1 Halvard ble bsja p i toget

Samboeren min og faren til barnet mitt heter Halvard. Han jobber som lrer p smskoletrinnet for yeblikket, og derfor m han g i det store 17. mai-toget i Tnsberg. Han hadde akkurat ftt kustus p de tyve tteringene sine da det fatale skjedde; han ble bsja p av en vettskremt mke som flyktet fra kanonsalvene som signaliserer at toget skal g. Det ble da fullt kaos i rekkene, og den nyinnkjpte dressen til Halvard fikk en ripe i lakken, samtidig som gleden over g i tog ble betraktelig redusert. 

 

# 2 Jeg ble ledd av offentlig

I alle r har jeg vrt en ivrig bundadmotstander, i den betydning at jeg selv har nektet ifre meg plagget. Jeg har opptil flere ganger ftt tilbud om bde den ene og den andre bunaden, men jeg har alltid takket bestemt nei. Etter mormoren min dde fikk jeg sprsml om jeg ville arve hennes, og jeg ble ganske overrasket da jeg merket at, ja, det ville jeg faktisk. Jeg har derfor hatt bunad i to r n, og fler meg fortsatt litt stolt-flau over g med den. Flau fordi jeg alltid har vrt s veldig imot g med bunad selv, og fordi jeg n dermed gr i mot egne prinsipper, noe som hverken er spesielt gy eller enkelt for meg. Stolt fordi den er mormor sin, og fordi jeg vet hvor stort hun hadde syntes det hadde vrt se meg i den. Jeg gr derfor rundt litt snn som dette:

Uansett, bde mamma og Halvard gikk i toget i byen, og det var derfor ingen andre enn fatter'n hjemme til hjelpe meg med f p bunaden. Siden han er enda mer bundadmotstander enn meg, valgte jeg derfor ikke involvere han i det hele tatt. Etter mye om og men var jeg fornyd med resultatet, og pappa, Ivar og jeg kjrte stolte og glade til byen for se p toget. Vi fant oss plass p et veldig folksomt sted (som jeg forvrig hater), og jeg smilte stolt til alle de som beundret meg og bunaden min. Stoltheten varte helt til en kollega kom sprintende over gata mot meg. Jeg tenkte at hun nok var veldig glad for se meg, og syntes det var innmari koselig at hun viste en s tydelig iver over mte meg p denne store dagen. Dessverre var det ikke derfor hun kom hastende over gata: Hun og familien hadde sett at jeg hadde p bundadsbeltet feil vei, og syntes derfor det var p sin plass hjelpe meg f det p riktig, slik at jeg slapp skjemme meg ut foran hele byen...

 

 

Hele gata fikk selvsagt med seg dette, og jeg s folk humre og le mens de smilte p en slik mte som bde viser medlidenhet og og oppriktig glede for se situajsonen live. I det yeblikket inns jeg at jeg faktisk er veldig vant til bli sett p og ledd av akkurat p den mten, litt snn "stakkars, ste, lille vennen"-aktig.

Jeg husker for eksempel det skjedde den gangen vi skulle p vintertur med friluftslivsstudiet jeg tok: Vi skulle vre p Hemsedalsfjellet i en ukes tid, og det var meldt -20 grader i gjennomsnitt alle dagene. Jeg hadde for anledningen pakket med meg fem kilo appelsiner og 1,5 liter ublandet saft, og var stolt over ha husket p disse, i mine yne, smarte matvarene. Jeg tenkte ikke p at dette var ting som ville fryse til is fr jeg rakk s mye som si "Hemsedal", og at de derfor ikke ha annen betydning enn ekstra vekt i sekken.

 

 

Eller den gangen jeg fikk jobb i barnehage og mtte fornyd opp til avtalt tid, bare for f beskjed om at jeg var kommet til feil barnehage... (mer om det senere)

 

Eller den gangen jeg hrte p Taylor Swift p full guffe i bilen, og ikke fikk med meg at fartsgrensa var 40 og ikke 80, og ble stoppet i fartskontroll.

Jeg antar moralen i dette innlegget er at ingen av oss er feilfrie, og at vi alltid er "under opplring".

#tegneblogg #17.mai  #nasjonaldag #nasjonaldagen #bunad

2 kommentarer

Hehe. Fint innlegg. Utrolig bra tegninger. Det er ikkje bare bare, tegne bunader. Synes du er flink eg :)

Personlig Utvikling: Tusen takk! Det er ganske krevende tegne bunad, fant jeg ut. Derfor ble det s mange menn i dress i bakgrunnen <3

Skriv en ny kommentar