Når barnet ditt blir en kattehater

Jeg har et veldig anstrengt forhold til katter, eller rettere sagt: jeg er livredd for dem. Det har jeg vært siden jeg var bitteliten og lekte litt ivrig med en kattunge og et garnnøste. Kattungen ble mer og mer gira, og til slutt klorte og bet den meg, som igjen resulterte i en akutt og senere kronisk frykt for katter. Katter kan virke som om de er din beste venn, før de plutselig går til angrep, og sånne venner liker jeg ikke!

 

Jeg har omtrent det samme forholdet til katter som jeg har makrell i tomat: jeg avskyr det som pesten, vil helst ikke vite at det eksisterer, og i alle fall ikke ha det i mitt eget hus. Hvis det mot all formodning befinner seg i samme rom som meg, må en av oss gå!

 

Jeg husker også at jeg hadde en rosa liten kassettspiller som barn, og at jeg en morgen stod opp før mamma og pappa. Jeg ville høre på kassetten min og trykket på «play». Da kom «den store, sinte, svarte, skumle katta til fru Haugen» på, og det var den sangen jeg var mest redd for i hele, hele verden. Jeg husker at jeg hylte av skrekk, kastet kassettspilleren i bakken og løp opp trappene til rommet til mamma og pappa, hvor jeg kunne være trygg for kattemonstret. At den sangen i det hele tatt er en barnesang er et mysterium for meg. Makan til skumle greier.

                                                                                                                              

Uansett, her i nabolaget er det en stor, sint, skummel og oransje katt som vanker rundt som om den eier gata. Den skremmer livet av meg minst annenhver dag, og den gjør at jeg nok sakte men sikkert nærmer meg faregrensa for høyt blodtrykk.

Aller helst vil denne katten være i hagen vår, noe som fører til at det stort sett er den jeg ser først hver morgen og den jeg ser sist hver kveld. En annen interesse den har er å snike seg innpå meg, og jeg går derfor på tå hev hver gang jeg er ute. Ivar elsker denne katten og lyser opp som en sol hver gang den kommer hjem til oss. Redselen jeg i utgangspunktet har for katten blir heller ikke bedre av at både katteeieren og andre naboer stadig forteller at den katten er helt og holdent gæren, og at den plutselig kan angripe uten forvarsel. Jeg er derfor hundre prosent sikker på et bakholdsangrep hver gang den er i nærheten, og det lyser uforutsigbarhet gjennom øynene dens.

 

 

 

Hvertfall, lørdag morgen startet dagen som normalt: Ivar og jeg gikk ut og fant som vanlig katten i hagen. Ivar leker glad med pus, mens jeg prøver å få han til å holde trygg og god avstand. Etter en stund måtte vi inn, fordi jeg har satt brød i ovnen. Det er da det fatale skjer: katten kommer også inn! Inn i min trygge kattefrie boble! Inn på det eneste stedet jeg ikke har behøvd å være redd for den! Jeg aner ikke hvordan jeg skal få den ut, for jeg vil ihvertfall ikke kjefte eller skremme den ?da angriper den jo garantert. Jeg hyler og roper på Halvard som ligger og sover enda, mens Ivar sjokkert står og bevitner det hele på sidelinja.

 

 

 

Katten går til slutt ut av seg selv, men kommer snart inn igjen. Da skjer det noe med Ivar. Han får et livredd utrykk i ansiktet, samtidig som han begynner å gråte og sier «nei nei», «redd» og «farlig»  til katten.

 

Ivar og katten er derfor ikke venner lengre, og hver gang han hører noen nevne ordet «pus», blir han helt satt ut, og assosierer pusen med det å være redd og at noe er farlig eller uønsket. Jeg har gjort sønnen min om til en kattehater, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte..

Ble du nysgjerrig på sangen om katta til fru Haugen? Du kan høre den her på egen risiko selvsagt...

Legg gjerne igjen en kommentar om du har tips til hvordan jeg kan få Ivar til å like katter igjen, eller dersom du har noen innspill om sangen! Jeg får personlig fortsatt abstinenser når jeg hører den?

4 kommentarer

Første gang innom, syns denne ideen med tegneserie-blogg var utrolig kreativ og artig!

Må bare være litt pirkete, for jeg tror du har misforstått hva ordet abstinens betyr. Så her er forklaring :)

"Abstinens er de karakteristiske tegn og symptomer som oppstår når et stoff som forårsaker fysisk avhengighet blir brukt over lengre tid for deretter brått å bli seponert eller få redusert dosering" - hentet fra www.google.no

Malin: Hei, og så koselig at du kom innom! Takk, syntes det er veldig morsomt selv, og slipper på den måten å legge ut bilder av meg selv (noe jeg syntes er litt flaut). Det er mange før meg som har hatt en slik type blogg, så det er på ingen måte jeg som har startet det altså :)

Haha, i min familie har vi alltid brukt ordet abstinens om noe man liksom får helt opp i halsen, og jeg har aldri tatt meg bryet med å sjekke opp hva det faktisk betyr, så takk for oppklaringen. Får prøve å finne et bedre ord i fremtiden, og kanskje ikke stole blindt på at alt mamma og pappa sier er riktig (på tide nå faktisk...) :D

Åj! Ikke bra at Ivar har blitt katteskremt, så her må noen få han bort fra tanken om at katter er farlige. De fleste er ikke det, og det kan bli traumatisk om fremmede katter kommer for nær. Så han bør tilvennes pus igjen :-)

Jeg var livredd humler og veps o.l før jeg fikk barn, men MÅTTE "ta meg sammen" så ikke ungene ble likedan. Det gikk veldig bra, og i dag er jeg ikke spesielt redd dem heller :-)

Bjørg: Hei Bjørg! Ja, det var veldig dumt, for han har jo egentlig vært veldig glad i kattene. Det går veldig fint med han og nabokatten nå, og han leker gjerne med den, men samtidig snakker han også om episoden hver dag, i form av "pus, redd, farlig, inn, så tror det satt en liten støkk i han, og at det kanskje er situasjonen katt innendørs som er det skumle for han.

Humler og veps er jo egentlig mer uforutsigbare og skumle dyr, så hvis du har klart å manne deg opp til å takle dem får vel jeg prøve å gjøre det samme med kattene :)

Takk for innspill <3

Skriv en ny kommentar