Hvor er alle de perfekte kroppene?

Hver dag blir vi eksponert for hundrevis av perfekte kropper, bde p internett og i samfunnet generelt. Jeg lette derfor etter disse perfekte kroppene p stranda, en solrik og varm maidag. Om jeg fant dem kan du lese her!

I siste halvdel av mai var det veldig varmt og fint vr her i Tnsberg, noe som gjorde at jeg og min lille familie stort sett var finne p stranda. Det var p en av disse drmmedagene det skjedde; hendelsen som fikk meg til fle meg litt bedre med meg selv.

Etter vi hadde funnet oss en plass sitte p den allerede fullstappede stranden, merket jeg at samboeren min hadde vrt stille lengre enn normalt. Jeg la ogs merke til at han var veldig opptatt av studere alle menneskene rundt oss. Plutselig snudde han seg brtt mot meg med et sprrende blikk: "Hvor er egentlig alle de perfekte kroppene?" 




I likhet med min samboer, begynte ogs jeg studere menneskene rundt oss. Jeg s unge kvinnekropper som solte seg og fniste mens de kikket p gutter, og jeg s unge herrekropper som spilte volleyball og gjorde akrobatiske hopp fra stupetrnet. Jeg s voksne mammakropper som lp nervst etter sine sm hpefulle, og jeg s voksne pappakropper som fisket krabber mens de glemte bde tid og sted. Jeg s eldre kvinnekropper som la seg baklengs p svm i det behagelige sommervannet, og jeg s eldre herrekropper som satt i skyggen under en parasoll med en kaffekopp i hnda.
 


Det jeg derimot ikke s var alle de perfekte kroppene vi hele tiden blir eksponert for, srlig p sosiale medier. Jeg lette lenge etter slike perfekte kropper: Du vet, en kvinne med helt flat og markert mage, med thigh-gap og en rumpe du kan dekke middag p. Eller en mann med skuldrer s brede at han m g sidelengs inn drene, og med hrlse, knallbrune bein som er fylt med to kilo for mye muskler. Men jeg s ingen slike.
 

 

For s langt ye kunne se var det pappamager, pannekakerumper, grevinneheng, cellulitter og gnissende lr, og vet dere hva: jeg har ikke vrt s glad p lenge! Jeg kunne jo faktisk kjenne meg igjen i menneskene rundt meg: jeg s de "firkantede" hoftene mine hos flere andre damer -de hoftene jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde, og som jeg alltid har skydd som pesten! Jeg s andre kvinner med rde gnagesr mellom lrene, forrsaket av mangel p thigh-gap, og jeg hadde mest lyst til omfavne dem alle. Jeg flte meg jo normal der jeg satt, kun ifrt en bitteliten bikini, ikke tjukk og stygg som jeg gjr nr jeg sammenligner meg med alle de perfekte menneskene p instagram.

 

Nr jeg tenker over hvor absurd mange "perfekte" kropper jeg ser p nett hver eneste dag, syntes jeg det er veldig rart at ikke n eneste slik kropp var se p den folksomme stranda. Enten har de perfekte menneskekroppene en hemmelige strand med strengt vakthold, eller s er det vel snn at de fleste av oss ikke er perfekte, men normale, og at de menneskene vi kan se p en normal strand, en normal sommerdag, gir et realistisk bilde av hvordan folk flest ser ut, helt uten skjnnhetsfilter og retusjering.

 


Det som gjorde mest inntrykk p meg var imidlertid at alle s ut til ha det fint med seg selv, uavhengig av kropp. Samtlige smilte og lo, og de badet og pratet med kjente og ukjente uten bekymre seg for hverken kjrlighetshndtak, kosemage eller manglende thigh-gap. Alle hadde det, rett og slett, bare fint p stranda, og det gjorde meg s glad!

Jeg hper derfor at vi kanskje kan klare glemme kropp litt denne sommeren, og heller fokusere p ha det hyggelig og fint med oss selv. Selv er jeg er veldig klar over at jeg har forandret meg mye etter at jeg fikk barn for snart to r siden. Jeg innrmmer mer enn gjerne at jeg ikke syntes det er spesielt kult vre en strre og mindre trent utgave av meg selv, men jeg vet ogs at jeg ikke lengre har en kropp som tler trene 1-2 ganger daglig. Jeg har heller ikke lyst til slutte spise pizza, godteri eller is, s jeg vil heller leve med de ekstra kiloene jeg har ftt og prve fle meg bra allikevel.

 

 

Og det gjorde jeg da alts, p denne normale stranda, en helt normal lrdag. Jeg flte meg helt vanlig, og det var innmari lreit!

 

 

Nyt sola, glem kropp, og husk solkrem <3

Flg meg gjerne p facebook  og p instagram hvis du liker innholdet 

6 kommentarer

flott innlegg! S sant, s sant! :-)

Dette handler om drlig selvflelse. Her kan man ogs lese en kritikk mot de pene. Selv om man fr barn s trenger man ikke ke i vekt.....

Anonym: Nei, det har du helt rett i, ikke alle som gr opp i vekt. Fr jeg ble gravid trente jeg minst syv ganger i uken, og etter fdselen har jeg hatt s mye smerter i kroppen at jeg har vrt fornyd om jeg i det hele tatt har ftt til trene n gang. For min egen del har det derfor vrt umulig komme tilbake i tidligere vekt og kroppsfaasong, da jeg ikke har lyst til leve p vann og kikerter :) S ja, kanskje selvflelsen har blitt drligere enn den var, det er vel naturlig i en slik situasjon?

Innlegget var ikke ment som kritikk mot de pene, men heller som en oppfordring til vre fornyd med seg selv, og trre "bjuda p" selv om man ikke er helt komfortabel med egen kropp og utseende, slik at vi fr et helhetlig bilde av hva som er normalen.

Takk for innspill :)

Ser overhodet ingem kritikk mot de pene, men en oppfordring til lfte blikket og se at alle andre ikke bare er perfekte. At man tilhrer normalen, som for vrig ikke er en bitteliten boks, men noe som strekker seg langt til begge veier.

Veronica: ! S bra!! Det var jo akkurat det som var meninga <3 N ble jeg glad!!

Skriv en ny kommentar