2 grunner til at jeg var verdens verste servitør

Det å få jobb som servitør på Dolly Dimple's skulle vise seg å by på mange utfordringer for en stakkars tidligere postbetjent. Les om to grunner til at jeg anser meg selv som verdens dårligste servitør.

Nå syntes jeg det er på høy tid med et nytt innlegg som tar for seg mine tidligere jobber. Jeg tar en pause fra posten, og vi går tilbake til høsten 2008, hvor jeg har flyttet hjemmefra for å studere friluftsliv i Saftbygda Sogndal. Her skulle jeg bo på hybel sammen med en klassekamerat fra idrettsstudiene og to ukjente jenter. Allerede første dagen tok jeg bena fatt for å se om det var noen steder jeg kunne tenke meg å jobbe. Sogndal er ikke så stort, så det eneste stedet jeg fant var Dolly Dimples. Jeg gikk derfor direkte opp dit og spurte om å få snakke med daglig leder. Det fikk jeg, og bare to dager senere ble jeg tilbudt stilling som servitør.

Jeg husker jeg syntes det var veldig skummelt i starten, da det var så mye nytt å sette seg inn i. For eksempel det å huske hvilke bord som var hvor og det å skulle bære masse tung drikke på et syltynt brett. Før jeg lærte meg bordnummereringen brukte jeg en annen metode jeg selv syntes var veldig smart, nemlig at jeg noterte og tegnet i blokka mi hvordan de som hadde bestilt for eksempel en «bankers» og en «sult» så ut, -gjerne akkompagnert av en tegning for å være sikker på at jeg ikke skulle ta feil. Servitørblokka mi så derfor ut som dette de to første månedene:Det skal sies at metoden ikke var idiotsikker, kanskje heller idiotisk er rette beskrivelse, fordi dette førte til at det ble liggende mange løse ark med tegninger og beskrivelser rundt ved kassa, som Gud og hvermann kunne finne.

Det å bære på brett var som sagt også noe jeg fryktet, ikke uten grunn: Jeg tror det var første eller andre dagen min på jobb, og jeg hadde fått drikkebestilling på én mugge vann. Jeg bar brettet bort til bordet, hvor det for øvrig satt en fjong og litt fisefin dame.Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg fikk på en eller annen måte tippet brettet, slik at muggen med vann falt over denne fjonge damen, slik at både hun og den helt nye mobilen ble gjennomvåte.


Både hun og jeg syntes selvfølgelig at jeg var helt talentløs som servitør, og jeg knakk sammen i gråt samtidig som jeg lovet henne 20% rabatt på pizzaen sin (eller kanskje det var salat hun bestilte). 

 

 

Jeg hadde en ganske røff start på servitørjobben min, og dette er på ingen som helst måte det siste jeg har å si om min tid på Dolly Dimple's. Jeg er faktisk litt usikker på om alt egner seg på trykk, eller om jeg i det hele tatt har lov til å skrive om det! 

Ha en finfin onsdag <3

3 kommentarer

Haha kjenner meg så godt igjen :D

spesielt med dette å tegne menneskene...

Husker veldig godt vi hadde en gjeng som kom hver lørdag typ 2-4 tiden, og satt og drakk... alle skulle betale hver for seg, og det ble alltid et eller annet kluss med regningen deres.

Endte med at jeg ga de forskjellige folkene kallenavn, som for eksempel han som satt i rosa shorts og skjorte ble pink panther, damen som tømte en pakke sigaretter fikk skorsteinen, osv osv... men, det fungerte da ihvertfall

:D

mads: Haha! Så gøy at det finnes flere med kreative metoder :D Problemet var de gangene det var veldig mye folk, og når andre skulle servere pizzaen for meg, husker jeg. Da ble det litt mye oppstuss over hvorfor jeg ikke registrerte på PC-en sånn som alle de andre (flinke) servitørene. Hadde du noen god løsning på det?

Tja altså for oss gikk jo alt sammen igjennom pc-en. alle bestillinger som gikk til kjøkkenet skulle slåes inn på maskinen som da sendte det videre. så da kom det fiks ferdig med bordnummer og hva som var bestilt (av mat riktig nok). Men husker det var mye kluss en stund med drikkebestillinger, siden det ikke kom noen lapp på det. når det da var mye folk var det en som ble satt i "baren" som da fikk servert lapper med hva som skulle lages av drikke, som igjen da ble lagt sammen med bestillingen når den var ferdig.

var tungvindt, men det fungerte da :)

Skriv en ny kommentar